Sjelen folder seg ut, som en lotus med tusen kronblader - Kahlil Gibran Lyset er en levende Ånd (Trykket i "AFAM" Alternativt Forums Medlemsblad nr.4, 1998) Så er sommeren allerede over og vi vender tilbake til hverdagens rutiner. Selv om vi kanskje kunne ha ønsket oss en varmere sommer, har nok de grå dagene hatt sin funksjon også. Om ikke annet, så for å tvinge oss til å gå løs på innendørsopprydning og den slags, som det er så lett å utsette når solen lokker oss ut til sitt herlige lys! "Destiny" - ©Beata Sasik-Mazariegos Apropos sol og lys, så har jeg lyst til å la disse begrepene være mitt tema denne gang, nå som vi befinner oss i Løvens måned, august. (Astrologisk er solen nettopp Løvens herskende planet.) Følgende er hentet fra Omraam Mikhael Aïvanhovs bok; "Lyset er en levende Ånd": Omraam Mikhaël Aïvanhov "Solen er kilden til det lys vi ser. Solens stråler bringer elementer som er nødvendige for plantenes, dyrenes og menneskenes liv og vekst. Men sollyset er ikke bare en energi vi kan bruke på det fysiske plan. Lyset er en levende ånd som kommer fra solen, og som er i direkte kontakt med vår ånd." Videre sier Aïvanhov: "Vi mennesker må lære å ta imot solens stråler på en dypere måte enn bare å la dem gli hen over oss, uten å kjenne til den rikdommen de inneholder. Hvis vi åpner oss for dem av hele vårt hjerte, vil vi kunne føle hvordan de begynner å arbeide på å fornye og gjenopplive oss. Hvis vi for eksempel puster dypt inn, i visshet om at vi gjennom åndedrettet kan tiltrekke oss lyset, da vil vi kunne motta det himmelske lys, Guds ånd. Det lys vi ser komme fra solen, er selvfølgelig kun den mest materielle form for lys. Utover det finnes det mange andre former for lys, som vil bringe oss evig liv, hvis vi forstår å skape kontakt med dem." "In the limelight" - ©Beata Sasik-Mazariegos Aïvanhov skriver: "... Gud er ikke lyset, men ettersom lyset er den første guddommelige utstråling, inneholder det alle Guds kvaliteter og dyder, og man kan kun lære Gud å kjenne gjennom lyset... La oss ta et enkelt eksempel fra hverdagen: Når dere våkner om natten og vil stå opp, er det første dere gjør å tenne lyset. Når det er gjort, blir dere i stand til å se og kan gå i gang med det dere vil gjøre. Hvis dere derimot lot lyset være slukket, slik at det fortsatt var mørkt, ville dere risikere å velte alle mulige ting, å slå dere i mørket og så videre. Det er et meget enkelt eksempel, men likevel har de færreste mennesker forstått denne historie om lyset og de gjør allting i mørke, i symbolsk forstand; de har ingen idé om hvor de er og derfor slår de hodet mot muren. Man skal lete etter lyset, konsentrere seg om det, drikke det, spise det og sette mer pris på det enn på all verdens skatter. La meg gi dere et annet eksempel: Når himmelen er skyfri, kan man se solen og når himmelen er dekket av skyer, er solen skjult for oss. Men hvis dere med en flymaskin stiger opp til ti tusen meters høyde, befinner dere dere over skyene og der skinner solen alltid og er aldri skjult. Så fra et esoterisk synspunkt representerer skyene de dunkle, tette og glansløse tanker og følelser som skjuler solen for oss, når de hoper seg opp i vårt hjerte og vår intellekt. Der finnes en sol som alltid skinner i oss, en sol som er Gud selv, livets og lysets kilde. Den er alltid til stede et eller annet sted i vårt indre, i selve kjernen av vårt vesen." "Inner thought" - ©Beata Sasik-Mazariegos Med disse ord fra Aïvanhov i minne, kan vi forsøke å se på sommeren med "esoteriske" øyne. La oss si at vår bolig representerer oss selv. Når skyene og gråværsdagene har tvunget oss til å rydde opp innendørs, er det nettopp en form for rydding vi har gjort i vårt "rotete" indre. Og når solen har beæret oss med noen praktfulle dager, ja så har vi vel mottatt en ny dose livgivende energi! Nå som vi går høsten i møte, med kortere og mørkere dager, la oss se på den som en glimrende anledning til å finne solen inni oss og få den til å skinne! "Rejuvenating waters" - ©Beata Sasik-Mazariegos Med varme ønsker om en lysende høst, Miranda* L. Weisz