Sjelen folder seg ut, som en lotus med tusen kronblader - Kahlil Gibran Om Reinkarnasjon (Trykket i "AFAM", Alterntivt Forum Arendals Medlemsblad nr.2, 1998) Så er påsken over for denne gang og mange av oss har hatt glede av noen ekstra fridager. Noen har kanskje reist på fjellet eller til og med utenlands, mens andre har brukt dagene til fornyelse og hvile, gjerne sammen med familie og venner. I større sammenheng dreier påsken seg om død, forvandling og oppstandelse, den evige syklus av liv og død som får hele universet til å gå sin vante gang. Det er jordens naturlige syklus når for eksempel en blomst vokser opp av jorden fra et lite frø, står der i all sin fargeprakt og så visner og dør for å bli til ord igjen. År etter år etter år. Da er det naturlig for meg å tenke på menneskets syklus av liv og død og liv igjen, reinkarnasjon, på denne årstiden. Kanskje forsøke å oppdage noe i mitt eget liv eller i mitt vesen som har visnet og "dødd" for å gi rom til noe nytt. Ofte er det slik at hvis vi bare tar oss tid til å se etter, så kan vi registrere personlige sykluser i sammenheng med de universelle. Jeg vet at jeg, hvis jeg vil vokse og utvikle meg som det åndelige vesenet jeg er, må gi slipp på gamle handlingsmønstre eller fastlåste "tankegroper" for å gi rom til det nye som vokser i meg. Noen ganger er det vanskelig, men andre ganger igjen er det herlig! Uansett føler jeg meg så i live at jeg ser på forandringen som en forvandling og som en uerstattelig gave. Jeg synes at diktet jeg har valgt ut til denne utgaven av AFAM illustrerer noen nydelige tanker om menneskets syklus - reinkarnasjon. "Universe - One earth, one heart" - ©Daniel B. Holeman Reincarnation Somewhere ahead - there is a light The tinted radiance of the coming morn And the star-lit darkness will fade away When hope once more will be re-born Each wayward thought ... each silver tear Will pass like a white bird in the night And the moments will become eternity for all As God steps forth in the gleaming light. (Paul Twitchell, "Coins of Gold" 1939) Med vennlig hilsen, Miranda* L. Weisz