Sjelen folder seg ut, som en lotus med tusen kronblader - Kahlil Gibran Inspirato Velkommen til min litteratur! Miranda* Linda Weisz   "Inspirato" betegner evnen til å finne inspirasjon i øyeblikket, i alt som er.   Jeg blir veldig glad over å høre fra deg dersom noe på disse sidene treffer deg i hjertet. Lys og kjærlighet, Miranda* Artikler, klikk her. Dikt:

Min indre verden Jeg har en rik indre verden Jeg er rik Rik på lys og kjærlighet og glede Og fattig på frykt Men jeg er visst naiv For jeg tror at jeg kan dele med andre Fra min rike indre verden Min rikdom flommer over Men mange vil ikke ta del Det er ikke deres verden, sier de Og velger sin verden med frykt Frykten vil de ha For den er deres egen De forbeholder seg retten til å ha den Og til å avvise min overflod For frykten som er velkjent Gir dem trygghet Den er ikke så truende Som min rike indre verden Men det er greit Jeg er rik som jeg er Jeg kan bade i min overflod Av lys og kjærlighet og glede Jeg har en rik indre verden Den ville vært rikere delt Gjemsel Jeg vil sees Jeg vil ikke sees Gjemsel er min lek Bade i Lyset Vente på Mørket Svømme i Mørket Vente på Lyset Jeg er splittet Og forent på samme tid Nå ser du meg Nå ser du meg ikke Hvor er jeg nå? Ser du meg ikke, er jeg Borte Eller? Hvor stor er jeg? Hvor stor er jeg? Hvor unik? Jeg er én av seks milliarder. Så stor. Så unik. Men hva med maur da? Vet de hvor store de er? Vet et snøfnugg at det er unikt? Og vakkert? Hvor stor er jeg da? Hvor unik? Mine talenter Jeg er flink til å leve Leve i hele verden Det faller meg naturlig Og er mitt største talent Jeg er flink til å elske Elske alle i hele verden Med lidenskap og glød Og boblende glede og fryd Jeg er flink til å gråte Gråte for hele verden Så elver flommer ut av mine øyne Og smerten tømmer meg helt Alt dette kan jeg og mer Og jeg blir fylt av Livets Vann Men én ting jeg ikke er flink til Det er å hate en annen Valkyrjen Er i skjul Venter Tiden er ikke inne Snart Brynhilde var jeg, Valkyrje blant gudene Med lidenskap og ild. Siegfried tok min rustning Temmet meg til menneske Miranda* er jeg nå, Valkyrje blant menneskene. Med lidenskap og ild Tar jeg på min rustning Gudinne, gjør meg klar Venter i skjul, Styrker meg Tiden er ikke inne Veldig snart Oppvåkningen Åpen i vesen Åpen i sjelen Åpen for Gud Lukket inne på Lukket avdeling med Lukkede dører og Lukkede sinn En engel daler ned i skjul Og følger lojalt spiralens bane Stadig høyere i Runde etter runde etter runde Nærmere Deg, min Gud Sjelens Mørke Natt Våk med meg! I min dødskamp mot Moder Maya Endelig morgen Den tredje dag Det er fullbrakt! Åpen med Gud i Åpen avdeling med Åpnede dører og Åpnede sinn Oppvåkningen smitter som en Kjedereaksjon uten stans Stadig videre En etter en etter en La Guds vilje skje Åpne i vesen Åpne i sjelen Åpne for Gud Gjenkomst Jeg er kommet igjen Slik jeg lovet, min venn. Er du rede til å ta imot meg? Hva hadde du tenkt ville skje? At jeg kom fra himmelen ned, Ridende på en eller annen sky? Dukke opp på en slette I en kjortel med hette Og slett ikke bo i noen by? Dine fordommer hemmer Den tanken som gjemmer Evig sannhet i mitt bryst. Jeg var mann, er nå kvinne Tapte den gang, vil nå vinne Og verden vil bli som ny. Jeg er deg, du er meg For jeg speiler Hva enn du er fylt med Livstreet Moder Jord og Fader Himmel Jeg er deres barn En forening dere i mellom Et lite frø av deres skapelse Moder Jord, du vugger meg Du er mitt hjem og trygge fang I din dybde kan jeg slå røtter Og vite hvor jeg hører til Fader Himmel, du strekker meg Du er min fremtid og visse mål Mot din evighet kan jeg vokse Og vite hvor jeg er på vei Moder Jord og Fader Himmel Jeg er blitt til et tre Mine føtter mine røtter og fortid Mitt hode min krone og fremtid Og stammen min er min vei Her og nå, i dette øyeblikk På vei mot tidløs evighet Være - eller ikke være? Være - Eller ikke være? Hvem ville jeg være Om jeg ikke var? Og hvor? Og hva? Være - Eller ikke være? Jeg er Du er Vi er Ett Landskap Hvitt Snølandskap Rent og urørt Slik som Skydekket Fra ørnens perspektiv Snø og skyer Er begge vann I hver sin form Kjølig glitrende krystall Lun myk bomull Drømmelandskap Av rent hvitt lys Lys og mørke Fysiske lover gjør At vi lettere ser lys i mørket Enn mørket i lys. Hvorfor er det da slik At vi oftere ser mørket i Lys Enn Lys i mørket? Jeg bare undrer. Gud GUD DUG ER GUD DUGER Kunst Kunst Er Guds måte å uttrykke seg selv på Med mennesket Som pensel eller penn Dikterens prosess Å skrive dikt Er å tenke høyt På papir

Mikrokosmos Jeg har hele universet inni meg Alt sammen Planeter og stjerner, galakser og sorte hull Gandhi og Von Bingen, kjente og ukjente Pluss en frelser eller to Trykket er enormt Helt eksplosivt Jeg føler meg forstoppet Verdens største batteri Min kraft er uten grenser Så sterk at hvis den slippes løs Oppstår kaos Å, kunne jeg bare slippe den løs Men hvor ville vi være da? Uten grenser? Grenseløse? Den tause budbringeren Jeg ser nuet og fremtiden Og forteller deg gjerne Men du vil ikke tro meg. Cassandras dype lidelse Kjenner jeg intimt Hva kan jeg gjøre? Integritet har jeg Men ingen autoritet Har aldri vært førstesidestoff Eier ikke millioner Jeg er ikke stor nok Hva kan jeg gjøre? Ydmyk kan jeg også være Jeg lever mine ord Men du ser meg ikke Jeg er ikke liten nok Å, brennende kosmiske Sannhet Hva skal jeg gjøre? Kanskje dramatikk må til? Den tause budbringeren Blir endelig hørt Være et stjerneskudd, Vakker, lys, eksplosiv - og så borte Skal jeg gjøre det? Essensen Skjære, skjære, skjære Skjære bort Skjære bort en kjedelig utdanning Skjære bort den kjipe jobben Skjære bort folk Skjære bort tanker Skjære bort følelser Skjære, skjære, skjære Skjære bort alt Det overflødige Helt inn til kjernen Helt inn til essensen Jeg En Sjel En fot i to verdener Hvordan kan jeg være ett med andre Hvis de ikke opplever oss som ett? Går det an? Når jeg føler meg forent med andre Og de føler seg atskilt, Hvem av oss lever i en illusjon? Kan jeg være åndelig i en menneskelig verden? Eller opplyst der mørket rår? Sannelig, Å være i verden, men ikke av verden er vanskelig. Porten Jeg kjenner porten Den er en gammel venn Vi sees ofte Om dagen vokter den en hage Frodig, skjønn og stille Der vil jeg være Men natt følger dag Og porten gjemmer mørket Jeg skulle gjerne sove Men er alltid våken For porten som jeg kjenner Er en svingdør Følg drømmen Bortenfor virkeligheten Slik vi kjenner den Venter drømmen Drømmen om noe annet Noe bedre Noe som fyller oss Slik bare det Bortenfor virkeligheten Kan fylle oss. Være stjerne Være stor Være i en varig tilstand Av lykke og salighet Lykksalighet Drømmen venter Slik vi kjenner den Bortenfor virkeligheten Virkeligheten Er her og nå Følg drømmen! Ikke vent Gjør det Vær det Nå Sans for livet Kjenner du duften av selve luften om våren? Kan du føle ildens lidenskap fra bålet? Hva med solnedgangens sødme? Har du smakt den? Eller lekt med månestråler gjennom vinduet? Hører du sangen, ja selve klangen av havet? Ser du en fremmed rett i øynene og smiler? Vet du stemningen til barnet ditt uten å spørre? Og har du skjønt hvorfor du er til? Leser du dikt med tanken eller hjertet? Kanskje svaret på det gir et hint Om du lever ditt liv med åpne øyne Eller erfarer tilværelsen blindt. Fremtiden og nuet Himmel og atter himmel Den ene etter den andre Utallige himler å sveve i Og være og leve i Himler med soler og måner Himler med stjerner og lys Hvor fra nå av og heretter Livet bare fortsetter Jorden Kun en Gjør ditt beste For deg og din neste Tankens liv Hvor har du dine tanker fra? Når dannet du dine meninger? Hvordan vet du om du vet det du vet? Fordi andre vet som du? Hva om ingen vet det samme? Hva skjer med tanken da? Tar meningene flukt? Eller gror de fast som gress? Du bør spise enhver tanke Og deretter fordøye den Så får du den gjennom systemet Og ser om den er en venn Øyet som ser Oljesøl Lager regnbuer I alle slags former På asfalten Her jeg står. Med en pinne Er jeg kunstner, Endrer formene Før jeg går. Knust glass Under mine føtter Knaser sprøtt, En morsom lyd. Små krystaller Glitrende stjerner Diamanter Hvilken fryd. Småstein Bortover stranden Gjemt i sanden, Titter frem. Flotte farger Slipt helt runde Vasket rene Hver og en. Kveldssol Rød på himmelen Majestetisk Uten ord. Jeg kan aldri Være fattig Med slike skatter Her jeg bor. Ledestjernen Har du en stjerne å vandre mot Vil veien føles fast under din fot Vet du ikke retningen du vil gå Vil du ikke ha noe mål å nå Gråt Å se på gråt som svakhet Er like klokt som å tro At kløveren på engen Uten sommerregn vil gro Guds vesen Jo mer man oppfatter logisk, Jo mer er Gud et mysterium. Jo mer man oppfatter mystisk, Jo mer er Gud logisk Guds veier Guds veier er uransakelige, heter det. Hva betyr det? At vi ikke skal ransake han på veien? Utløsning Utløsning Er å få ut Det som vil ut Det som må ut For at man kan bli Forløst Fra en indre spenning Som er uutholdelig. Spenningen Gjennom Utløsningen Fører til avspenning Og det i seg selv Er løsningen.   ©Miranda* Linda Weisz